Livsvisdom på bærtur

Her kommer noen små bilder og litt livsvisdom fra familien vår på bærtur.
Lytt til visdommen, nyt bildene, bli inspirert til å komme deg ut.


"Ta imot hvis noe blir gitt deg."


"Familien er det noe helt spesielt ved."


"Gode ting kommer ofte i par. "


"Det er viktig å kunne le av og med hverandre."


"Når bærfeberen tar deg, er det bare å legge på sprang...."

"...ut til lyngen der bæra bor."


Mens jeg sto der i skogen, med føttene godt plantet i mose og lyng, var det mye tid til å tenke.
Noe livsvisdom kom til meg da:
"Noen ganger er det du trenger rett foran nesen din, men du leter for langt borte."
"Det er lett å se seg blind på blader og lyng, og ikke få øye på bærene."
"Skaperverket er forbausende flott laget."
Og midt i fuglesang og susende luft, kom det til meg at:
"Vi greier ikke å sette pris på musikk før vi har opplevd stillhet."
Tenk litt på den.


"Frisk luft inn skaper glede i sinn."







"Plukker du jevnt og trutt, blir bøtta full til slutt."



Vi manglet én bøtte i disse olympiske dager.



"Enden er søt."


"Late mennesker skaper effektive løsninger."


"Fotografer tar kule bilder fra kule vinkler."


"Erfaring gjør gjennomføringen enklere og resultatet bedre."

Nærmere 35 liter blåbær er nå dypfryst og klare for vinteren.
Vi takker alle dere som ikke har plukket blåbær i år, da det blir mer på oss.

Tips:
Bærplukker: 99 kroner på Jernia.
Myggspray: Uunnværlig.
Støvler: Høyst nødvendig i våt mose.
Genser og bukse er å foretrekke framfor shorts og t-skjorte i skog og kratt.

Bærrensker til støvsuger er et genialt patent.
Se den her: http://www.fk.no/trade/productview/809219/901/

Ser fram til rapporter fra det ganske land om bærfangsten.
Ha en fortsatt god sommer.

Kjedelige voksne mennesker

Jeg er en av dem.
Jeg kom til denne konklusjonen nå i kveld, etter en hyggelig aften med noen venner.
Nettopp det at jeg syntes det var en hyggelig opplevelse er det som gjør at jeg definerer meg selv i den ovenfornevnte kategori.

Det eneste vi gjorde var å snakke. Ja, snakke. Ingen sanger rundt leirbålet, ingen fotballkamp på tv, ingen storslått film på veggen. Ingen selskapsleker, bølleringing eller annet snacks. Bare snakking. Om hvordan livet er. Om hvordan de vi ikke har sett på et halvt år har hatt det i mellomtida, om frustrasjoner og kjærlighet.

Hvis jeg drar ti år tilbake i tid, skulle jeg aldri bli en kjedelig voksen. Slike som satt og snakka sammen fra de kom inn døra til de dro litt før elleve. De som fant en uforståelig glede i det å utveksle tanker, meninger og forståelse. Jeg ville heller ha litt action. Litt stimulering for alle sanser. Boksen går tok den jobben. De voksne satt inne og snakket.

Jeg sitter inne og snakker. Jeg har blitt en kjedelig voksen i en 15-årings øyne. Takk og pris at jeg ikke er 15 år lengre. Livet fortsetter etter tenårene, om enn i en annen form.

Jeg sier ikke at jeg ikke liker en god film på veggen, men jeg supplerer med å si at jeg også liker en god samtale.

Det kjedelige blir først spennende når du forstår meningen med det.