Ellipse
Selv om jeg ikke er en stor tilhenger av electronica, liker jeg hu dama her...
Sommerbilder kommer snart.
-pølle
Ingen sommer uten en eller flere turer på Pizza la Italia for å sjekke om rullekebaben fortsatt holder mål. Det gjør den. Fortsatt. Og tradisjonen, som ble startet i fjor, tro tok jeg og den eldre garde en tur nordover for å sjekke eksotiske retter som har immigrert til vårt regnvåte sommerland. (Må si at det idag har vært sol på hele himmelen, og det har vært digg.) Berta lurte på hvor de kom fra. Kebab er en slager hos den delen av familien som har passert 30, og hos oss under. David var på KRIK-leir og hauset opp stemninga på Sørlandet. Tjohei.
Her følger bilder fra utflukten til sydlige strøk selv om vi reiste nordover på kartet. Merkelig.
Fine mobilbilder. :)
Written by Paul Andreas at 22:51
Written by Paul Andreas at 22:53
3 comments Labels: jon foreman, music, spotify, switchfoot
Familien har vært på bærtur igjen, og suksessen fra fjoråret ble gjentatt i år.
I mangel på gode bilder fra dette året, oppmuntres leserne å gå tilbake i tid og lese fjorårets rapport:
Fornøyelig lesing.
-paul andreas
Written by Paul Andreas at 02:43
Det er godt med sommerferie,
hvor det skjer lite, og tiden går tilbake til et behagelig tempo.
Ferie hvor du kan blogge om uviktige ting klokka tre på natta.
Ferie der livet gir flere tenkepauser og rom til å være.
Det er godt med ferie.
Written by Paul Andreas at 02:41
Påske betyr å gå forbi.
Straffen for alt det jeg har gjort som faktisk fortjener straff, den ble tatt av en annen, slik at jeg kunne bli en fri mann istedet. Straffen gikk forbi.
Noen ganger er det lett for oss å gå forbi. Vi ser ikke det vi kanskje burde sett. Det vakre som ligger i grøftekanten eller på fortauet. Vi går forbi.
La det som skal gå forbi, få gå forbi deg.
Noen ganger skal vi stå rolig og takke for det som går forbi oss.
Ikke gå forbi fordi du ikke bryr deg.
Noen ganger skal vi selv stoppe opp, bøye oss ned og beundre det vakre som er skapt.
Written by Paul Andreas at 17:51
På Facebook står det at jeg har vondt på stumpen.
Hvorfor, det får du vite her:
Etter sigende, har Vestby de råeste akebakkene i verden. I så fall var det det vi trodde, vi fem som satte av gårde fra Oslo en tirsdags ettermiddag.
Etter en lapskausmiddag i bilen og et kort stopp på Rema for å kjøpe 1-2-3-boller, kom vi fram til kjøkkenet der bolledeigen ble satt og vanntette klær ble kledd på oss mindre vanntette mennesker. Bevæpnet til fingerspissene med rumpeakebrett, bar det ut døra, og hver eneste mulighet til å sette seg ned på det neongrønne våpenet ble ivaretatt. Grøftekanter, tette barskoger, elvefar og småveier ble prøvd ut før vi kom fram til det ultimate akested, en skråning.
I og med at skråningen var glasert med is under det nogen lunde tjukke laget med snø, ble oppstigningen mot toppen en prøvelse i seg selv, og da var det godt å ha noe å klamre seg til, et gjerde som raskt fikk tilnavnet "Skiheisen":
Etter noen runder ned bakken med aking, rulling og andre aktiviteter som skulle få bakken mest mulig akevennlig, bar det utfor i stor og større fart. Lagaking og singelaking ble prøvet ut, og mot slutten var det hoppaking som gjaldt. Farten ble større, motet dristigere og svevene luftigere etterhvert som tiden gikk. Da kom en av kveldens lærdommer til meg i form av et bump og stor smerte, etter et svev som for meg virket som minst fire meter, men som i ettertid har blitt korrigert til 2-3 meter. I hvertfall er det et triks å ikke prøve å lande på stumpen når det eneste som skiller den og isen er et lag på to millimeter som kalles et rumpeakebrett. Da kan ihvertfall rumpe og halebein få seg en god medfart. Tips til senere...
Her er jeg da i fullt svev, lite anende om landingens utfall og smerte.
Kveldens andre lærdom: Hvis målet er å få best mulig bilder, og å se mest mulig fotogen ut, la være å ligge i stjerneformasjon og å ta bildet ovenfra.
Etter at vi kom oss inn i varmen etter en god stund ute, var bollene klare til å bli rullet ut og stekt, og resultatet var smakfullt.
Her er vi i full gang med å smake på Chai-teen og nystekte boller, og de siamesiske tvillingene Jorun og Misha, som deler samme hode, snakket om togforsinkelser og branner til glede og underholdning for oss andre som verken er siamesere eller hyppige togpassasjerer.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
PS. Rumpa er på bedringens vei, og er snart klar for nye akeeventyr, akeforslag mottas med takk.
Written by Paul Andreas at 00:12
Ja, en tidsmaskin. En gjenstand som gjør deg i stand til å reise i tid og oppleve svunne tider og se hvordan ting egentlig var.
Alle mennesker har en tidmaskin. Noe som gjør dem i stand til å dra tilbake i tid og oppleve en bit av barndommen på nytt.
Jeg har funnet min tidsmaskin. Den heter Transport Tycoon Deluxe, og ser sånn ut:
Da jeg satte meg ned ved datamaskina og spilte dette spillet for første gang på kanskje 10-15 år nå i dag, kom minnene tilbake.
Det var som om jeg våkna fra en 10årig drøm, og virkeligheten traff meg i ansiktet og etterlot et barnlig smil og en ungdommelig glede. Jeg kan virkelig anbefale det.
For noen heter kanskje tidsmaskinen Sølvsuper, for noen Apache, for andre Frøken Detektiv eller Hardyguttene, eller kanskje, som i mitt tilfelle: Transport Tycoon Deluxe. Hvis så er tilfelle, skriv en kommentar, så kan jeg kanskje skaffe deg en kopi ;)
Jula nærmer seg med store museskritt, og snart er det bare ni dager igjen. Barna gleder seg, og jeg er ett av dem.
Written by Paul Andreas at 22:57
Skru den grønne spilleren nedenfor bildene på play, klikk på bildene len deg tilbake og nyt vinterens frukter.
Vel bekomme!




Written by Paul Andreas at 01:36
3 comments Labels: snø, stemning
Slik kan det gjøres.
En klassiker, men dog:
Lyden opp, og lenestolen bakoverlent.
Snurr film. Stol på tøffe Tøflus:
Written by Paul Andreas at 00:43
Copyright © 2008 paulandreas - Design by Styleshout | Blogger Template by Blog and Web