Saturday, April 26, 2008

Frustrasjon i mente

Sorry English speakers. This is not in your language.

Frustrasjon.
I følge ordboka er dette: "frustrasjo'n m1 (gj eng. fra lat. frustratio 'skuffelse', av frustra 'forgjeves') skuffelse, oppgitthet, følelse av å komme til kort, særlig fordi en ikke får tilfredsstilt et behov" .
La meg spole litt tilbake til der det hele startet.

Paul Andreas, en glad gutt forøvrig, bestemmer seg for å dra til Hamar for å kjøpe sko. Det er lørdag, sola titter frem og musikken får kjøreturen til å virke kortere enn den egentlig er.
Det er flere som er ute og kjører, og noen av de som ligger bak Paul Andreas' stasjonsvogn kunne ønske at hastigheten var større. Hamar sentrum kommer til syne, og Strandgata, skokjøpeturens endemål entres i en fart av 50 kilometer per time. Alt er lovlydig og godt.

Med en rekke biler bak seg, og med øynene på stilker etter egnet parkering, finner gutten i stasjonsvognen en ledig plass og smetter inn, 2-3 meter foran et gangfelt. Bilen rygges, med hjelp fra et stort shoppingvindu, så tett opptil bilen bak som mulig, for å få størst mulig avstand til gangfeltet foran.

Paul Andreas, fortsatt en munter gutt, går ut av bilen og drar kortet i parkeringsautomaten. 10 kr. for én time er ikke verst, og billetten legges på dashboardet på bilen. Lett synlig. Klokkeslettet parkeringstiden utgår blir notert på mobiltelefonen, og ferden går til fots inn i skobutikken.

Sko er ikke det billigste man får kjøpt, og etter mye prøving og feiling, ender vår tilsynelatende lovlydige hovedperson opp med å utsette skokjøpet inntil han har sett mer på saldoen og skoalternativene. Skoprøvingen blir avbrutt av at han ser på klokken, og ser at parkeringsavgiften snart er brukt opp, og går i rask gange tilbake mot bilen. Han slenger på tre kroner til på parkeringspengeslukemaskinen, og ser at klokken på denne går tre minutter raskere enn hans egen, som fra før, på grunn av sikkerhetsgrunner, går ett minutt raskere enn nødvendig. Altså går P-automaten 4 (fire) minutter raskere enn resten av verden. Smart. Og lønnsomt.

Etter parkeringsvaktenes egne lille tidssone er avslørt, økes farten bort til bilen, for å forhindre at en bot blir satt opp, siden Paul Andreas nå ikke var tre minutter for tidlig ute, men heller ett minutt for sent. Den glade gutten har blitt lettere stresset.

I det bilens frontrute kommer innenfor godkjent synsavstand, observeres noe festet til frontruten under vindusviskeren, noe blafrende og gult, omtrent som en giro, og frustrasjonen entrer scenen. Vår helts første tanke er å klage, siden han kjøpte ny parkeringsbillett da boten ble gitt, og griper giroen og setter seg inn i bilen. Frustrasjonsnivå: Middels.

Ved nærmere ettersyn kommer det fram at boten ikke er en 300 kroners "du stod for lenge parkert på ett sted"-bot. Det er en "du har parkert for nærme en fotgjengerovergang, slik at hvis en elefant skulle krysse veien, ville han hatt problemer med å sno seg unna de to tomatene som krysset i motsatt retning"-bot. Det koster 500 kroner å ikke ta hensyn til 10 meter brede elefanter.

Frustrasjonsnivået har nå nådd "Varmt", og røde lamper lyser på innsiden av øyelokkene. Noen dype magedrag og noen "dette går bra"-tanker senere, er bilen på vei ut fra "parkerings"plassen som ikke var egnet for parkering, på jakt etter en ny plass å sette fra seg kjøretøyet. 5 kroner blir brukt på den nye plassen, og nærmeste gangfelt ansees å være 30 meter unna.

På grunn av en kredittvurdering av egen saldo unngikk jeg å kjøpe sko, og på grunn av dårlig trafikkvurdering kostet den mislykkede handleturen meg 500 kr. Takk og pris trenger ikke du, kjære leser, å gjøre den samme feilen som meg. Hvis det lar seg gjøre, skal botens påtrykte trafikkregler legges ut her på bloggen, slik at dere kan se og lære hvilke regler som gjelder for parkering i Hamar. Forhåpentligvis gjelder disse også i andre deler av landet også, slik at vi alle kan unngå disse dyrkjøpte erfaringene.

Moralen er: Ikke parker nærmere en fotgjengerovergang enn 5 (fem) meter. En huskeregel er at elefantene må kunne passere hverandre uten å knuse tomatene.
Les reglene.

Frustrasjon, skuffelse og sinne. Gode følelser på en lørdags formiddag.

Det var godt jeg ikke kjøpte nye sko.

3 comments:

Anonymous said...

takk for delt erfaring kjære hovedperson. Jeg skal ta det med i min parkeringsreglernotatbok.

Kristian Rem said...

Paul Andreas!
God historie aa lese paa et hotel i Quito med mageproblemer. Ellers koser mor, far og sönn seg paa tur:)
Staa paa!

Marie Helene said...

hahahahaha...